Usbekistan - Benzin? Njet!

Belønningen for å kjøre veldig fort gjennom Europa er at vi får bedre tid her i Sentral-Asia der hovedfokus for turen er.
Usbekistan er et land med mye historie der aktørene opp gjennom tiden har vært mange og forskjellige. Usbekistan var lenge en del av det Persiske riket men har også sett sin del av Alexander den store, Djengis Khan og den Røde Arme. Et raskt besøk på museumet viser at landegrensene har vært mange og varierte.

Vi ratter inn i Usbekistan med halv tank og setter umiddelbart kursen til Bukhara som er en by ca 14 mil fra grensen. På veien treffer vi nok en syklist som er på vei til Kina, denne gangen er det en sveitser. Bukhara er ifølge LonelyPlanet Sentral-Asias helligste by med en bygningsmasse som har tusenvis av års historie i seg. Vi blir overrasket over å se andre turister her, og det er behagelig å leke turist et par dager. Bukhara har mange historiske steder som må være rene gullgruven for historieelskere. Vi bruker en halv dag på sightseeing og drar til "The Ark" som er en gammel by inne i byen. Dessverre ble Arken skutt i stykker av den Røde Arme og i dag er det bare ca 20% som er intakt.

Vi setter kursen mot Samarqand etter en kjapp bensinfylling, tror vi. Samme hvor mange bensinstasjoner vi finner så er de enten stengt eller tomme for bensin. Vi blir til slutt fortalt at det ikke finnes bensin i denne regionen, men at det skal finnes i Samarqand. De lokale bilene går stort sett på gass, noe som vår Pajero ikke gjør. Endelig får vi bruk for en av jerrykannene og vi kommer oss til Samarquand uten å måtte dytte bilen. Samarqand er også en gammel by med mye historie der de første beboerne kom ca 500 år f.kr. Jakten på bensin fortsetter uten hell og vi begynner å finregne på om vi i det hele tatt kommer oss til Tasjkent uten å få påfyll. Etter mye leting finner svarebørsen til slutt oss. Vi kjøper to kanner med bensin til en relativt høy pris, men vi drar derfra med et smil vel vitende om at vi nå kommer oss til Tasjkent, hvis vi ikke kjører oss bort.

Det virker som man har spart på vedlikeholdsbudsjettet både på vei og skiltfronten en del år, for vi kjører ikke den raskeste veien til Tasjkent, men med kompasskurs går det meste bra. Etter neste 1000 km uten bensinstasjonbesøk er det en fryd å tilfeldigvis komme over en bemannet stasjon der vi kan toppe opp beholdningen vår.  Eieren synes sikkert vi er litt rare som jubler som små barn på juleaften, men vi lar det stå til. Tasjkent er hovedstaden i Usbekistan og har ca 2,5 mill innbyggere. Bilen står parkert 10 meter unna en døgnbemannet politipost så vi føler oss trygge på at den står i ro og fred. I Tasjkent er det på nytt masse politi i gatene og de er ivrige på å se til at trafikken går sin rette gang. Vi får også et besøk på Metro politikontoret der vi sitter en time i avhør som foregår på russisk og prøver å forklare at passene våre er på hotellet og at vi bare er dumme turister på tur. Vi slipper til slutt ut med melding om å dra til hotellet for å hente passene, det er iallefall det vi tror de mener. Dette er første gang på turen hvor vi må bruke unødig lang tid på politiet, og vi håper det forblir med denne gangen. Langs hovedveien i Usbekistan går det kunstige kanaler så vi føler ikke at vi kjører gjennom et ørkenlandskap, snarere er det grønt der man ikke skulle tro at det kunne vokse noen ting.

Tasjkent Tv Tower er landets høyeste bygning på 375 meter. Hvis man betaler litt ekstra får man ta en heis opp til 220 meter der man går ute på et utvendig platå som ser mest ut som et dårlig stilas av metall. Det er neppe helt lovlig eller trygt men utsikten er flott. I morgen, fredag, settes kursen mot Kazakhstan og det vi håper er endeløse landeveier med mye utfordringer og spenning. Forventningene er variert veistandard, utfordrende navigasjon, vodka og geitemelk. Vi kommer til å kjøre nord-vestover mot Aralsjøen men ruten blir like mye til underveis når vi ser hvordan det hele går. Vårt visum til Russland løper fra den 3. august så vi forventer ca 10-12 dager på landeveien.