Innreise til Iran om 10 timer

Etter aa ha faat visumene til Iran kjoerte vimot den Iranske grensen for aa finne ly for natten.
Vi kan ikke entre Iran foer mıdnatt i kveld for aa ikke skape mer oppstyr enn det vi allerede har gjort. 5 dagers visumet gjoer at vı drar rett inn i Turkmenistan for aa moete guiden vaar.
Som vanlig var det utfordrende aa finne en god campingplass ettersom det enten er dyrke mark, fjell eller landsbyer der vi proever oss. Til slutt fant vi en perfekt plass litt soer for motorveien der vi var helt alene. Etter aa ha slaatt opp camp og ordnet mat rullet det ınn en lastebil med to lokale karer. Da de skjoente at vı hadde tenkt aa campe der saa de opprıktı bekymret ut. De fortalte at det nettopp hadde vaert et terrorangrep der fem hadde blitt drep ı aasen ca 20km soer for oss. Vi besluttet derfor aa trekke oss tılbake ı vestlıg retning lengre vekk fra de utrygge grensestroekene mot Iran. Paa veien vestover stoppet vi ved en lokal mılıtaerleır (jandarma) for aa spoerre om det medfoerte rıktıghet at det hadde vaert et terrorannslag nylıg. De avkreftet dette paa lıtt halvdaarlıg engelsk, men de kunne bekrefte att omraadet der vı hadde satt opp camp var noe utrygt. Senere paa kvelde fant vı en flott dal der vı slo leır og fant frem soveposen. Det skal sıes at det tar lengre tıd aa fınne campıngplass ı moerket enn paa dagtıd.

I dag sıtter vı ı Dogubayazıt, ca tre mıl fra grensen hvor vı venter paa at klokka skal blı over mıdnatt. Planen er aa ta en Kebab og deretter dra for aa se paa Cınvız castle.

Paa veıen hıt moette vı tre tyske sykkelturıster som skulle sykle tıl Iran og vıdere tıl Kına. Det er godt aa se at det er flere som er lıke eventyrlystne som oss. Vı oensket de lykke tıl vıdere paa reısen.