Minstemann er omsider hjemme igjen

Etter å ha overnatter på bunnen av Aralsjøen og kjørt 60mil på dårlige ørkenveier så måtte minstemann på ekspedisjonen sette kursen hjemover.

Aktobe var et av målene på grunn av at det er en flyplass her, men kasakstanske innlandsreiser er det veldig vanskelig å finne informasjon om. Onsdag morgen startet med en frokost og en tur innom det lokale reisekontoret på hotellet. Der fikk jeg vite at det ikke gikk noen flygninger før på fredag som kunne være aktuelle for meg, men etter en telefon til reisekontoret hjemme skjedde ting raskt. Meldingen var som følger, "det går et fly om litt over en time til Moskva, du må selv kjøpe billett på flyplassen, men videre så skal vi ordne billett til Gardermoen via Brussel".

Fra en avslappende morgen i sofaen ble morgenen ganske hektisk. Bagasjen ble pakket, fikk sjekket ut og etter litt venting fikk hotellet tak i en taxi som kunne kjøre ut til flyplassen som ligger ca 20min unna. Sjåføren var en trivelig fyr som gjorde en god innsats gjennom byen etter at jeg nevnte at jeg hadde litt dårlig tid. Kanskje greit at det lokale politiet ikke hadde kontroll denne morgenen.

Aktobe flyplass er ligger rett på utsiden av byen og her gjøres ting på "gammelmåten" fremdeles. Billetter skrives ut manuelt for hånd i tre eksemplarer og betaling skjer kun kontant i lokal valuta. Avgangshallen var nesten tom for folk og ettersom jeg var litt sent ute fikk jeg et rart blikk da jeg spurte etter en billett til Moskva i billettluken. Damen bak disken snakket værken gausdøl eller engelsk, men jeg forstod at jeg var for sent ute. Da jeg pekte på bagasjen min som stod på gulvet nedstøvet av sand etter en lang ferd gjennom ørkenen og forklarte med enkelt fingersråk at jeg hadde kjørt langt og ønsket å komme hjem så nikket hun oppgitt og tok opp passet.

Med billett i sekken måtte jeg deretter gjennom tollkontoret, her gikk det fortsatt kunn i russisk, men de forstod noe engelsk. Ettersom jeg på det tidspunkt ikke hadde videre billett fra Moskva eller hadde gyldig visum til Russland før den 3.aug så ble dette et hett samtaleemne, men fikk til slutt lov til å passere.
Ved innsjekk av bagasje så fikk jeg forklart med noen gloser på russisk, som jeg lærte to minutter før, at jeg skulle videre fra Moskva og at bagasjen skal merkes for videre reise derfra og at jeg skal få utskrevet boardingcard der. Betjeningen bak disken skriver ut bagasjelapp og ting ser ut til å ordne seg. I det jeg får passet mitt tilbake ønsker hun meg, på perfekt flytende engelsk, en riktig god tur hjem til Norge, og velkommen tilbake til Kasakstan ved en senere anledning, etterfulgt av latter fra alle bak skranken. Jeg smiler og takker for det og fortsetter til passkontrollen som holder til bare tre meter unna. De har også overhørt samtalen fra innsjekkingen og syntest detta var utrolig gøy, og med smil om munnen så er alt unnagjort på under et minutt.
Til slutt blir jeg send opp til andre etasje som er helt tomt for folk. Det er bare noen enkle skilt på russisk, men jeg går ned den eneste gaten der det står et fly, og i flydøren står en flyvertinne som sier "Dobro pozhalovatʹ na bort, eto prosto ty zhdesh", noe jeg får oversatt til "Velkommen om bord, det er bare deg vi venter på".

Så, bare en time siden jeg satt ved frokosten på hotellet satt jeg da endelig på flyet. Det er litt vedmodig å forlate turen, det har vært utrolig morsomt og spennende, og har mange efraring og gode historier fra episder underveis. Jeg er sikker på at mine to ekspedisjonekolleger vil klare siste biten av turen på egenhånd og at bilen vil komme trygt tilbake til Kongsberg.
Ønsker dere en riktig god tur videre, kjør fint"