Fem dager i Iran

Hæ, skal dere campe her?! Dere kan ikke campe her, i går ble det drept fem stykker like bak oss oppe i fjellene. Terrorister, terrorister. De to lokale tyrkerne som kom kjørende forbi der hvor vi hadde campet prøvde å si at det hadde vært en terroraksjon like bak oss i fjellene der terroristene holder til. Fjellområdet heter Tendurek og ligger like ved grensen til Iran. Politibilene i område er pansret og kjører rundt med toppsikrer (top cover) med maskingevær noe som gir en grei indikasjon på at sikkerheten i området kanskje ikke er helt på topp. Vi pakker selvfølgelig sammen campen men tar oss tid til å spise middag (som vi hadde laget klart) før vi setter kurset vestover mot antatt tryggere områder. På vei til ny campingplass får vi vite av det lokale politiet at det ikke har vært noen terroraksjon i dag, men at området frarådes for campingformål.

Dagen etter skal vi endelig krysse grensen til Iran bare klokken blir over midnatt, ettersom vi bare har fem dager transittvisum og ikke ønsker å komme på kant med politiet i Iran. Vi stopper i byen Dogubayazit for å besøke Ishak Pasa Palace som ligger i fjellsiden over byen. På tur ned stopper vi på en restaurant som også driver med turer til Mount Ararat. De er svært hyggelige og snakker selvfølgelig godt engelsk. For mellom 300-500$ kan man få guidet tur til toppen i tre dager inkludert alt av kost og losji. Vi har kontaktinformasjon hvis det skulle være av interesse.

Klokken er akkurat over midnatt og vi gjør et nytt forsøk på grensepassering til Iran. På tyrkisk side spør de nå etter iransk visum, så det er tydelig at rutinene har blitt endret etter sist gang,.. På iransk side begynner alt veldig bra, vi får stempel i passet fra en sovende vakt på under 15 minutter og går videre inn i innsjekkingen. Det viser seg imidlertid fort at de rette folkene for å få inn bilen ikke er på jobb og vi blir sendt ut i bilen med melding om å prøve igjen klokken 0800. Det blir lite søvn den natten. Dagen etter er fremdeles ikke riktig mann på jobb men nå åpenbarer "konsulentene" seg. Det virker som de har en veldig grei avtale med tollerne og det virker å være umulig å få bilpapirene i orden uten å bruke disse "sivile konsulentene" som selvfølgelig skal ha godt betalt for å gjøre papirjobben til tollerne som sitter å tar livet med ro. Med trussler om at det er ferie i morgen og at dette kan ta mange mange dager ser vi oss nødt til å betale en konsulent for å hjelpe oss. Endelig skjer det ting og klokken 1100 er vi endelig over grensen, etter mange timers venting. Det skal sies at selve grensekontrollen, som vi trodde var veldig grundig og streng, ikke var det. Tolleren kikket såvidt inn i baksetet før han vinket oss videre.

Trafikken i Iran er ikke som i Norge. Alle har forskjørsrett og vikeplikt og det er den største som har mest rett, eller evt. det som kjører fortest med mest tuting og lysbruk. Vi bruker litt tid på å venne oss til kjøremønstret, men mestrer det etterhvert. Det hjelper også at vi har stor bil med mye lyd og lys... Våre kilder sier at Iran er det landet som har prosentvis høyest dødsstistikk i trafikken ift antall innbyggere. Vi ser en del eksempler på kollisjoner på vår ferd gjennom Iran. Lastebiler som ligger opp ned utenfor veien, og biler som har kollidert. Dette er egentlig ikke så rart når alle kjører forbi absolutt overalt selv om det kommer to biler i mot i det ene feltet... En morsom ting med trafikken i Iran er at man kan føre en samtale i hvert veikryss eller til og med når man kjører gjennom en rundkjøring sent på kvelden. Iranere virker kort og godt å være veldig kontaktsøkende ovenfor oss både når vi trasker i gaten eller kjører bil.

Forretningssansen til de vi har vært innom synes å være veldig bra. Selv om prisen på bensinpumpen viser et beløp skal de gjerne har det dobbelte. Vi har etterhvert lært oss til å spørre etter prisen først, the hard way, samt lært noen arabiske tall.

Teheran hadde vi sett frem til med skrekkblandet fryd, men der vi kjørte var veiene helt logiske, trafikken var delvis strukturert og folk stoppet på rødt lys. Vi ble mektig imponert og rattet til og med litt på kryss og tvers downtown Teheran.

Klokken er 01:00 og vi finner endelig et ok hotell i byen Babol ved det Kaspiske hav. Det er også et bryllup der som holder på å avsluttes og brudebilen står selvfølgelig parkert rett utenfor inngangsdøren. Vi blir enig om pris med eieren og starter og laste av det som er på taket for å prøve parkeringskjelleren. Der går imidlertid bilen ikke inn, så eieren av hotellet insisterer på å flytte brudebilen til gaten og sette vår foran inngangen. Vi synes det er litt rart, men det hjelper ikke å nekte. Det har tatt over en time med prating og styr med bagasje, men vi står endelig klar i resepsjonen med trøtte øyne. Nå er prisen plutselig 10 ganger så høy som avtalt, samt at halvparten skal forhåndsbetales. Vi ser på hverandre med oppgitthet og skjønner at de prøver å presse oss for penger. Vi har gått lei og pakker sammen sakene. Mens vi pakker bilen kommer bruden selvfølgelig ned trappen og der det skulle stått en fin pyntet bil står det nå en møkkete sliten Pajero fra 1986, Vi prøver å grave et hull i bilen og gjemme oss der til de har gått forbi. Eieren har nå halvert prisen, men vi er fremdeles ikke lystne på å gjøre forretninger med han. Vi ender istendefor opp på et flott hotell fire mil lengre vest der vi har samme pris når vi skal betale dagen etter...

Neste gang man skal til Iran bør man nok lære seg noen gloser på Farsi for det er veldig mange som snakker og disukterer, men det hjelper lite når vi ikke skjønner hva de sier. I urbane strøk er det imidlertid flere som snakker engelsk.

I skrivende stund er vi i Ashgabat i Turkmenistan etter en grensepassering som var lekende lett på begge sider, Bare 9 forskjellige kontorer som skulle stemple og signere på bilpapirene. Temperaturen er rundt +40, men det sies at det var +47 forrige uke. Hotellet er veldig fint, men det er litt rart å tenke på at vi er de eneste gjestene her på dette store flotte hotellet. Turismen er tydeligvis ikke veldig utbredt her i Turkmenistan.

Totalt antall km er 9500