-767663.jpg)
onsdag 30. juni 2010
camping n.v av marmarasjøen
tirsdag 29. juni 2010
-712525.jpg)
Kongsberg - Thessaloniki - 3339km
Etter campinglivet i Sverige har det gått slag i slag frem til over midnatt i går kveld, da vi rullet inn på parkeringsplassen til hotellet. Etter nøye vurdering hadde vi i forkant kommet fram til at det ikke ville være fornuftig å kjøre med bånn gass på motorveiene gjennom europa. "Better safe than sorry" er et greit utgangspunkt når bilen er fra 1986, og så langt har det vist seg å være oppskriften på suksess. Det var derimot 30 minutter i Sverige der vi fryktet at turen skulle bringe med seg mer mekking enn vi hadde håpet på. Etter en episode med kraftig motorfusking i Sør-Sverige (Som gikk over av seg selv etter vi åpnet panseret), har den gått som en klokke. Vi ønsker Audun lykke til på turen, og takker for hans gode råd, i en antatt knepen situasjon.
Siden det erfaringsmessig er vanskelig å huske alle små hendelser, steder og andre detaljer underveis, bestemte vi oss i forkant av turen for å skrive logbok underveis. Der noterer vi dato, klokkeslett, temperatur, sted og vi skriver litt om hva som skjer. Her er et eksempel fra logboken:
27.06.10 - 17:00 - 21,8C - Budapest - Ungarn:
Note to self!: Kartleser må være våken ved innkjøring i store byer. Fra et annet synspunkt var episoden relativt artig: Hvor lang tid bruker et menneske fra dyp søvn, til full konsentrasjon?
Vi kom oss til slutt gjennom Budapest, og var snart på vei til den Serbiske grensen. I den serbiske grensekontrollen, ble det ikke uventet stillt spørsmål om den mystistiske pakken på taket, som er en radiator pakket inn med søppelsekker og duckt tape. Etter litt forklaring og gestikulering slapp vi imidlertid gjennom uten å måtte åpne opp pakken. Ved alle de senere grensepasseringene har tollerene bare vinket oss igjennom, sannsyneligvis livredde for å måtte bruke resten av dagen på å rote gjennom bagasjen vår.
Hvor vanskelig kan det være å finne et bra sted å campe i Serbia? Etter å ha kjørt nesten uten stans siden Sverige, var vi veldig klare for å finne en plass der vi kunne slå ut feltsengene. Kombinasjonen av å være veldig trøtt og at det var nærmere midnatt, førte oss til slutt til halvgod natt i bilsetet, noen mil sør for Beograd.
Telefonen ringer, det er visumservice som er på tråden. "Dere har uflaks gutter, sjelden at noen har så uflaks". Vi får ikke utstedt visum til Iran, men blir forelagt en løsning, hvor vi skal prøve lykken ved den Iranske grensen, hvor man etter sigende kan få utstedt syvdagers visum ved oppmøte. Stemningen er ikke akkurat i taket i det vi svinger sørvest fra Nis, i retning Kosovo. Vi har ingen ingen andre muligheter enn å forholde oss til realiteten, og håper at vi kan sjarmere oss gjennom grensen til Iran. Vi håper selvfølgelig også at vi fått visum til Uzbekistan i tide...
Turens hittil dårligste veier finnes mellom Nis - Serbia og grensen til Kosovo. Her må vi kjøre veldig rolig for å ikke hoppe av veien, eller treffe et av de store hullene. Dette gir en god indikasjon på hvordan bilen vil klare seg på lignende veier som vi antar å møte underveis.
Kjøreturen gjennom downtown Prishtina i Kosovo, midt i det vi antar er rushtiden, er turens høydepunkt hva angår konsentrasjon bak rattet. Det faktum at europakartet vårt er i målestokk 1:3 700 000, og at GPS-kartet har ca samme oppløsning, gjør at vi må kjøre på kompasskurs alene. Vi velger å se på dette som god trening til kommende storbyer lenger øst.
Etter å ha blåst gjennom Makedonia i en bil som synes å bli sprekere for hver bensinfylling, sitter vi nå ved havet, og lurer på om vi skal ta oss en liten dukkert, før vi setter kursen i rolig turisttempo mot Istanbul. Planen er å hente Amund klokka 14:00 på torsdag på Istanbul Ataturk Airport.
Siden det erfaringsmessig er vanskelig å huske alle små hendelser, steder og andre detaljer underveis, bestemte vi oss i forkant av turen for å skrive logbok underveis. Der noterer vi dato, klokkeslett, temperatur, sted og vi skriver litt om hva som skjer. Her er et eksempel fra logboken:
27.06.10 - 17:00 - 21,8C - Budapest - Ungarn:
Note to self!: Kartleser må være våken ved innkjøring i store byer. Fra et annet synspunkt var episoden relativt artig: Hvor lang tid bruker et menneske fra dyp søvn, til full konsentrasjon?
Vi kom oss til slutt gjennom Budapest, og var snart på vei til den Serbiske grensen. I den serbiske grensekontrollen, ble det ikke uventet stillt spørsmål om den mystistiske pakken på taket, som er en radiator pakket inn med søppelsekker og duckt tape. Etter litt forklaring og gestikulering slapp vi imidlertid gjennom uten å måtte åpne opp pakken. Ved alle de senere grensepasseringene har tollerene bare vinket oss igjennom, sannsyneligvis livredde for å måtte bruke resten av dagen på å rote gjennom bagasjen vår.
Hvor vanskelig kan det være å finne et bra sted å campe i Serbia? Etter å ha kjørt nesten uten stans siden Sverige, var vi veldig klare for å finne en plass der vi kunne slå ut feltsengene. Kombinasjonen av å være veldig trøtt og at det var nærmere midnatt, førte oss til slutt til halvgod natt i bilsetet, noen mil sør for Beograd.
Telefonen ringer, det er visumservice som er på tråden. "Dere har uflaks gutter, sjelden at noen har så uflaks". Vi får ikke utstedt visum til Iran, men blir forelagt en løsning, hvor vi skal prøve lykken ved den Iranske grensen, hvor man etter sigende kan få utstedt syvdagers visum ved oppmøte. Stemningen er ikke akkurat i taket i det vi svinger sørvest fra Nis, i retning Kosovo. Vi har ingen ingen andre muligheter enn å forholde oss til realiteten, og håper at vi kan sjarmere oss gjennom grensen til Iran. Vi håper selvfølgelig også at vi fått visum til Uzbekistan i tide...
Turens hittil dårligste veier finnes mellom Nis - Serbia og grensen til Kosovo. Her må vi kjøre veldig rolig for å ikke hoppe av veien, eller treffe et av de store hullene. Dette gir en god indikasjon på hvordan bilen vil klare seg på lignende veier som vi antar å møte underveis.
Kjøreturen gjennom downtown Prishtina i Kosovo, midt i det vi antar er rushtiden, er turens høydepunkt hva angår konsentrasjon bak rattet. Det faktum at europakartet vårt er i målestokk 1:3 700 000, og at GPS-kartet har ca samme oppløsning, gjør at vi må kjøre på kompasskurs alene. Vi velger å se på dette som god trening til kommende storbyer lenger øst.
Etter å ha blåst gjennom Makedonia i en bil som synes å bli sprekere for hver bensinfylling, sitter vi nå ved havet, og lurer på om vi skal ta oss en liten dukkert, før vi setter kursen i rolig turisttempo mot Istanbul. Planen er å hente Amund klokka 14:00 på torsdag på Istanbul Ataturk Airport.
søndag 27. juni 2010
Forlater snart Tsjekkia.
To mil vest for Brno, og solen skinner :)
Etter campingliv i Sør-Sverige med påfølgende motorfusk dagen derpå, gikk turen på lørdag fra Sverige, via Danmark, ferge til Tyskland, og straka vegen til Tsjekkia.
Etter å ha tatt en "dårlig" beslutning om å ikke campe i de tyske skoger, men i stedet kjøre videre til Tsjekkia, endte vi til slutt med å kjøre forbi Praha, før vi tok en cowboy-strekk på en rasteplass. Trøtt er vel et greit stikkord.
I Praha, ble vi forsøkt stoppet av en falsk politibil, men ved å ignorere den kjørte han til slutt videre.
Veiene i Tsjekkia, som stort sett er laget av betong, minner mest om en konstant solid norsk ferist. Vi håper at Slovakiske veier ikke er like ille...
Passene våre er fortsatt i Oslo, og vi håper å få visum til Iran på mandag. Usbekistan visum jobbes det også med, dog ikke på lørdag og søndag. Det ser ut som vi får en spennende reise helt frem til mål.
Satser på å bade i middelhavet om kun få dager nå :)
Vi gleder oss til Amund kommer ned til Istanbul neste uke, og håper han tar med passene våre, vi skal nok få plass til de i bilen... "hint, hint"
Bilen har gått som en klokke, med unntak av fuskingen i sverige. På et tidspunkt var vi faktisk nede på 1,15 l/mil (bensin altså). Dette var målt over en hel tank, på tysk motorvei med mindre enn 3 girskift...
Etter campingliv i Sør-Sverige med påfølgende motorfusk dagen derpå, gikk turen på lørdag fra Sverige, via Danmark, ferge til Tyskland, og straka vegen til Tsjekkia.
Etter å ha tatt en "dårlig" beslutning om å ikke campe i de tyske skoger, men i stedet kjøre videre til Tsjekkia, endte vi til slutt med å kjøre forbi Praha, før vi tok en cowboy-strekk på en rasteplass. Trøtt er vel et greit stikkord.
I Praha, ble vi forsøkt stoppet av en falsk politibil, men ved å ignorere den kjørte han til slutt videre.
Veiene i Tsjekkia, som stort sett er laget av betong, minner mest om en konstant solid norsk ferist. Vi håper at Slovakiske veier ikke er like ille...
Passene våre er fortsatt i Oslo, og vi håper å få visum til Iran på mandag. Usbekistan visum jobbes det også med, dog ikke på lørdag og søndag. Det ser ut som vi får en spennende reise helt frem til mål.
Satser på å bade i middelhavet om kun få dager nå :)
Vi gleder oss til Amund kommer ned til Istanbul neste uke, og håper han tar med passene våre, vi skal nok få plass til de i bilen... "hint, hint"
Bilen har gått som en klokke, med unntak av fuskingen i sverige. På et tidspunkt var vi faktisk nede på 1,15 l/mil (bensin altså). Dette var målt over en hel tank, på tysk motorvei med mindre enn 3 girskift...
lørdag 26. juni 2010
Motorfusk
Ser en brun TLC60 i speilene, og blinker med lyset bak for å si hei... De legger seg opp på siden og det taes bilder. Vi kjører samlet i et par mil, til motoren plutselig begynner å fuske. Vi kommer oss inn på en bensinstasjon, og forventer det værste.
Før vi rekker å fiske fram reprasjonsmanualen, har den brune TLCen stoppet bak oss, og ut kommer en mann. Det viser seg å være Audun fra kongsberg (tur på hjul forumet), som er på tur til Island. Han stikker hodet under panseret, og sier at det enten må være elektrisk, eller drivstoffrelatert. Vi tar i mot alle teorier med takk, og etter en kjapp inspeksjon kan vi konstatere at vi ikke finner noen åpenbare feil.
Vi vinker Audun og hans familie videre på deres tur til Danmark og Island. Vi fortsetter mot malmø, og bilen ser ut til å virke utmerket...
Før vi rekker å fiske fram reprasjonsmanualen, har den brune TLCen stoppet bak oss, og ut kommer en mann. Det viser seg å være Audun fra kongsberg (tur på hjul forumet), som er på tur til Island. Han stikker hodet under panseret, og sier at det enten må være elektrisk, eller drivstoffrelatert. Vi tar i mot alle teorier med takk, og etter en kjapp inspeksjon kan vi konstatere at vi ikke finner noen åpenbare feil.
Vi vinker Audun og hans familie videre på deres tur til Danmark og Island. Vi fortsetter mot malmø, og bilen ser ut til å virke utmerket...
svenske skoger
fredag 25. juni 2010
-759190.jpg)
torsdag 24. juni 2010
Krig, fred, politikk, visum og sånn...
I morgen på denne tiden er vi forhåpentligvis i Sverige eller Danmark. Det gleder vi oss stort til!
Situasjonen i Kirgisistan har den siste tiden vært "spent" for å si det mildt. Dette skulle i utgangspunktet ikke være noe problem for The Odd Way Round gjengen ettersom vi ikke skal dit men kjører forbi, men så enkelt er det nok ikke. Ordene "det går ikke" og Usbekistan i samme setning var ikke det vi ville høre, men det var akkurat det våre venner på Visumservice sa i går ettermiddag. Kort fortalt så er det ikke mulig å få utstedt invitasjon og/eller visum til Usbekistan på de ambassadene vi har benyttet i Europa. Hva betyr dette for oss?
Plan B ser dagens lys. Plan B går ut på å kjøre rett fra Turkmenistan til Kazakhstan helt nord-vest i Turkmenistan. Dette krever imidlertid at vi får lov til å entre Kaz tidligere enn det vi hadde søkt om, 5 dager for å være presis. Svaret fra ambassaden er at vi må søke om visum på nytt igjen (dette tar 3 uker og er totalt umulig å få til med vår tidsplan).
Plan C blir til i lunchen i dag over en baguett med reker som egentlig ikke var veldig god. Plan C er å kontakte vår kontaktperson i Turkmenistan (den samme som ordner guide til oss) for å se om han kan ordne invitasjon og visum til Usbekistan på ambassanden i Turkmenistan. Han har forøverig ikke hørt at det skal være problemer med å få utstedt dette i Turkmenistan... Høres ut som man kjører ulik praksis på de forskjellige ambassadene. Håpet tennes igjen! Vent litt, hva skjer dersom vi kjører til Turkmenistan og ikke får visum videre derfra? Da sitter vi i saksa og må i værste fall selge bilen der og fly hjem, en situasjon vi ikke kan leve med da vi har blitt alt for glad i bilen vår.
Derfor blir plan C satt på vent, og plan D blir til ut over dagen og kvelden. Den går ut på å få forlenget oppholdet i Turkmenistan med 5 dager slik at vi kan kjøre rett inn i Kaz. Dette får vi endelig svar på i morgen. Vi blir også fortalt at det er greit å forlenge visumet til Iran på hvilken som helst politistasjon i Iran. Flaks :)
Den "endelige" planen er å kombinere plan C og D slik at vi forhåpentligvis får visum til Usb mens vi er i Turkmenistan, men fremdeles kan kjøre rett til Kaz dersom det ikke lar seg løse.
Hva enden på "visa" blir klarer vi forhåpentligvis å finne ut av ila uken vi kjører gjennom Europa, men som med alle turer utenom allfarvei er det en del av opplevelsen å måtte jobbe litt ekstra for å komme seg fra A til B.
På bilen er den siste koppholderen er montert og nå er det bare pakking av bekledning og tjafs som gjenstår. Det sier seg selv at det ikke blir veldig tidlig kveld, særlig ikke når vi sitter her og drikker øl og skriver om våre visumutfordringer istedenfor å pakke :)
Måtte morgendagen bringe gode nyheter.
Situasjonen i Kirgisistan har den siste tiden vært "spent" for å si det mildt. Dette skulle i utgangspunktet ikke være noe problem for The Odd Way Round gjengen ettersom vi ikke skal dit men kjører forbi, men så enkelt er det nok ikke. Ordene "det går ikke" og Usbekistan i samme setning var ikke det vi ville høre, men det var akkurat det våre venner på Visumservice sa i går ettermiddag. Kort fortalt så er det ikke mulig å få utstedt invitasjon og/eller visum til Usbekistan på de ambassadene vi har benyttet i Europa. Hva betyr dette for oss?
Plan B ser dagens lys. Plan B går ut på å kjøre rett fra Turkmenistan til Kazakhstan helt nord-vest i Turkmenistan. Dette krever imidlertid at vi får lov til å entre Kaz tidligere enn det vi hadde søkt om, 5 dager for å være presis. Svaret fra ambassaden er at vi må søke om visum på nytt igjen (dette tar 3 uker og er totalt umulig å få til med vår tidsplan).
Plan C blir til i lunchen i dag over en baguett med reker som egentlig ikke var veldig god. Plan C er å kontakte vår kontaktperson i Turkmenistan (den samme som ordner guide til oss) for å se om han kan ordne invitasjon og visum til Usbekistan på ambassanden i Turkmenistan. Han har forøverig ikke hørt at det skal være problemer med å få utstedt dette i Turkmenistan... Høres ut som man kjører ulik praksis på de forskjellige ambassadene. Håpet tennes igjen! Vent litt, hva skjer dersom vi kjører til Turkmenistan og ikke får visum videre derfra? Da sitter vi i saksa og må i værste fall selge bilen der og fly hjem, en situasjon vi ikke kan leve med da vi har blitt alt for glad i bilen vår.
Derfor blir plan C satt på vent, og plan D blir til ut over dagen og kvelden. Den går ut på å få forlenget oppholdet i Turkmenistan med 5 dager slik at vi kan kjøre rett inn i Kaz. Dette får vi endelig svar på i morgen. Vi blir også fortalt at det er greit å forlenge visumet til Iran på hvilken som helst politistasjon i Iran. Flaks :)
Den "endelige" planen er å kombinere plan C og D slik at vi forhåpentligvis får visum til Usb mens vi er i Turkmenistan, men fremdeles kan kjøre rett til Kaz dersom det ikke lar seg løse.
Hva enden på "visa" blir klarer vi forhåpentligvis å finne ut av ila uken vi kjører gjennom Europa, men som med alle turer utenom allfarvei er det en del av opplevelsen å måtte jobbe litt ekstra for å komme seg fra A til B.
På bilen er den siste koppholderen er montert og nå er det bare pakking av bekledning og tjafs som gjenstår. Det sier seg selv at det ikke blir veldig tidlig kveld, særlig ikke når vi sitter her og drikker øl og skriver om våre visumutfordringer istedenfor å pakke :)
Måtte morgendagen bringe gode nyheter.
søndag 20. juni 2010
Logo på plass
lørdag 19. juni 2010
fredag 18. juni 2010
torsdag 17. juni 2010
Ny frontrute og solfilm
I går fikk vi tilbake bilen fra Glassmester Hogstad med ny flott frontrute. Det blir nok mange ganger bedre enn den gamle som hadde en stor sprekk midt i synsfeltet.
Solfilm har vi også fått på plass og ikke bare ser det bra ut, men det hjelper forhåpentligvis litt mot varmen, en slags AC altså...
Til helgen er planen å få prøvepakket en gang for å se hvor god og/eller dårlig plass vi får. Det er også noen andre detaljer som skal på plass som f.eks koppholdere, man kan aldri få nok koppholdere!
Visum er en "stor" greie når man skal gjennom en del av landene vi skal. Alle landene i Sentral-Asia krever visum, og de fleste krever også "Letter Of Invitation" (LOI) før man får utstedt visum. Vi skjønte etterhvert at den eneste måten å være sikker på at visumkjøret skulle ende i vår favør var å få noen som faktisk kunne jobben på banen. Visumservice i Oslo tok på seg det ansvaret (mot en neve dollar) og det ser ut som det skal gå, men det blir på håret! Samme dag som vi drar kommer passene tilbake fra Tyskland (forhåpentligvis med visum for Uzbekistan og Turkmenistan), og meningen er at vi skal få Visum til Iran (i Oslo) samme dag som vi skal dra :) Litt av grunnen til at det er vanskelig å planlegge alle visumsøknadene er at man ikke kan søke et år i forveien, men gjerne ikke kan søke før 3 mnd før man skal entre landet. Prosedyrene og søknadsskjemaene forandrer seg også med jevne mellomrom, og av og til får man rett og slett avslag uten noen åpenbar grunn... Det blir selvfølgelig ikke enklere av at man skal kjøre bil hele veien og ikke ankommer med fly, som jo er det normale.
I Turkmenistan er vi pålagt å ha med oss en statsautorisert guide under hele oppholdet! Dette er jo en fin måte å sørge for at turister ikke "havner i trøbbel" som f.eks å ta bilder der det ikke er lov, eller i alle fall å ha kontroll på oss. Vi regner med at det blir en koselig kjøretur med 2 stk i baksetet og håper virkelig at guiden snakker engelsk. Noe sier meg at antallet turister i Turkmenistan ikke er veldig høyt og at noe liknenede i Norge ville banet vei for en god del nye arbeidsplasser. Men når alt kommer til alt så er det jo nye opplevelser som dette som er motivasjon for å kjøre "the odd way round" :)
Solfilm har vi også fått på plass og ikke bare ser det bra ut, men det hjelper forhåpentligvis litt mot varmen, en slags AC altså...
Til helgen er planen å få prøvepakket en gang for å se hvor god og/eller dårlig plass vi får. Det er også noen andre detaljer som skal på plass som f.eks koppholdere, man kan aldri få nok koppholdere!
Visum er en "stor" greie når man skal gjennom en del av landene vi skal. Alle landene i Sentral-Asia krever visum, og de fleste krever også "Letter Of Invitation" (LOI) før man får utstedt visum. Vi skjønte etterhvert at den eneste måten å være sikker på at visumkjøret skulle ende i vår favør var å få noen som faktisk kunne jobben på banen. Visumservice i Oslo tok på seg det ansvaret (mot en neve dollar) og det ser ut som det skal gå, men det blir på håret! Samme dag som vi drar kommer passene tilbake fra Tyskland (forhåpentligvis med visum for Uzbekistan og Turkmenistan), og meningen er at vi skal få Visum til Iran (i Oslo) samme dag som vi skal dra :) Litt av grunnen til at det er vanskelig å planlegge alle visumsøknadene er at man ikke kan søke et år i forveien, men gjerne ikke kan søke før 3 mnd før man skal entre landet. Prosedyrene og søknadsskjemaene forandrer seg også med jevne mellomrom, og av og til får man rett og slett avslag uten noen åpenbar grunn... Det blir selvfølgelig ikke enklere av at man skal kjøre bil hele veien og ikke ankommer med fly, som jo er det normale.
I Turkmenistan er vi pålagt å ha med oss en statsautorisert guide under hele oppholdet! Dette er jo en fin måte å sørge for at turister ikke "havner i trøbbel" som f.eks å ta bilder der det ikke er lov, eller i alle fall å ha kontroll på oss. Vi regner med at det blir en koselig kjøretur med 2 stk i baksetet og håper virkelig at guiden snakker engelsk. Noe sier meg at antallet turister i Turkmenistan ikke er veldig høyt og at noe liknenede i Norge ville banet vei for en god del nye arbeidsplasser. Men når alt kommer til alt så er det jo nye opplevelser som dette som er motivasjon for å kjøre "the odd way round" :)
tirsdag 15. juni 2010
Ny frontrute!
I dag har vi levert bilen til Jørgen hos Glassmester Hogstad, og i morgen får vi den tilbake med ny frontrute. Dette er meget bra!
Jeg leser meg litt opp på Sentral-Asia landene i kveld og det er morsomt å finne følgende sitat ang Turkmenistan og "When to go":
"Turkmenistan is the hottest country in Central Asia, although its dry desert climate means that it’s not always uncomfortably warm. That said, only the insane or deeply unfortunate find themselves in Ashgabat in July and August, when the temperature can push 50°C."
Det er med andre ord godt at vi har malt bilen hvit.
Underveis vil man også kunne følge turen vår på Laagendalspostens sider.
http://laagendalsposten.no
http://www.minlp.no
For første forsøk se:
http://www.minlp.no/artikkel.php?aid=9078
Jeg leser meg litt opp på Sentral-Asia landene i kveld og det er morsomt å finne følgende sitat ang Turkmenistan og "When to go":
"Turkmenistan is the hottest country in Central Asia, although its dry desert climate means that it’s not always uncomfortably warm. That said, only the insane or deeply unfortunate find themselves in Ashgabat in July and August, when the temperature can push 50°C."
Det er med andre ord godt at vi har malt bilen hvit.
Underveis vil man også kunne følge turen vår på Laagendalspostens sider.
http://laagendalsposten.no
http://www.minlp.no
For første forsøk se:
http://www.minlp.no/artikkel.php?aid=9078
søndag 13. juni 2010
Siste helg i Valdres før avreise
I helga har vi vært i Valdres for å hente de siste sakene (jerrykanner og div annet) samt at vi selvfølgelig har brukt en dag i garasjen til Norvald. Der har det blitt relativt mange timer ila denne våren og vi setter stor pris på at vi har fått låne den!
På lørdag ble følgende ting ordnet:
Det er ikke lenge til 25. juni og reisefeberen er stigende for hver dag som går :)
På lørdag ble følgende ting ordnet:
- Montasje av ekstra ryggelys/kjørelys bak på bilenTrekking av stoff på midtkonsollen
- Bytte av bremseklosser
- Modifisering av takgrind for å få sidestøtte til 5 stk jerykanner
- Feste av takgrind til takstativ med bolter (farvel til eksosklemmer)
- Vinkelslipertjeneste på støtfanger bak (for å få inn jekken ved behov)
Vi har vært meget spent på fuel forbruket etter at vi byttet forgasser og satte inn Pulstar tennplugger samt Tufoil oljebehandling på motor og gir (fra Sireco). I dag fikk vi første resultat, nemlig en reduksjon fra 1,5 til 1,35 l/mil. Vi tipper at det hadde vært enda bedre hadde det ikke vært for den gigantiske takgrinden som vi har på toppen av bilen (og som ikke var der på de andre målingene).Vi håper at forbruket kan reduseres ytterligere med enda mer økonomisk kjørestil..
Plystrelyden er forøverig borte og jeg er sikker på at selv MacGyver hadde vært stolt over tapebruken vår...
onsdag 9. juni 2010
Plystring?
I dag var jeg ute for å ta bilder av bilen, noe som sikkert hadde gått bedre hvis ikke minnekortet lå igjen hjemme… Anyway så har det etter helgen dukket opp en plystrelyd som er ”øredøvende” når man kjører med vinduet åpent. Lyden starter ved ca 50 km/t og blir verre og verre ettersom farten øker. Bilen går heldigvis ikke så veldig fort.
Lyden kommer fra takgrinden et sted, men det var vanskelig å finne ut akkurat hvor. Må være sveisejobben i helga som har fått en uheldig bivirkning. Dette må vel løses før avreise, hvis ikke så blir 7 uker med vinduet åpent litt av en opplevelse.
Midtkonsollen begynner også å ta form og har nettopp fått sitt første strøk med maling. Det som selvfølgelig gjenstår er å trekke opp ”armlenet” eller lokket om du vil. Jeg gleder meg : /
Dagens gladnyhet er at Frank (menja.info) har lånt oss sin satellittelefon, ettersom han ikke har så stor bruk for den langs norskekysten som i stillehavet… vi er selvfølelig veldig happy for det! Tipper også at en ”ikke navngitt mor” fra Jøa er veldig glad for at man er tilgjengelig når man beveger seg ut i grisgrendte strøk i sentral-Asia uten særlig god mobildekning…
Man kan sende gratis sms fra internett til satellittelefon, mer info om det kommer senere.
Til helga skal vi til Valdres for å hente de siste sakene som står der etter en lang vår med mye mekking i garasjen til Norvald.
Lyden kommer fra takgrinden et sted, men det var vanskelig å finne ut akkurat hvor. Må være sveisejobben i helga som har fått en uheldig bivirkning. Dette må vel løses før avreise, hvis ikke så blir 7 uker med vinduet åpent litt av en opplevelse.
Midtkonsollen begynner også å ta form og har nettopp fått sitt første strøk med maling. Det som selvfølgelig gjenstår er å trekke opp ”armlenet” eller lokket om du vil. Jeg gleder meg : /
Dagens gladnyhet er at Frank (menja.info) har lånt oss sin satellittelefon, ettersom han ikke har så stor bruk for den langs norskekysten som i stillehavet… vi er selvfølelig veldig happy for det! Tipper også at en ”ikke navngitt mor” fra Jøa er veldig glad for at man er tilgjengelig når man beveger seg ut i grisgrendte strøk i sentral-Asia uten særlig god mobildekning…
Man kan sende gratis sms fra internett til satellittelefon, mer info om det kommer senere.
Til helga skal vi til Valdres for å hente de siste sakene som står der etter en lang vår med mye mekking i garasjen til Norvald.
mandag 7. juni 2010
Fremdeles fremgang
Jeg har mistet tellingen på hvor mange helger vi har brukt på bilen, men nå kan det umulig være så mange igjen ettersom 25. Juni kommer rasene fort.. :)
I helga lånte vi garasjen, sveiseapparatet og litt andre greier av Vilhelm. Takk skal du ha!
Resultatet ble:
• Jerrykannefeste på takgrinden
• Maling av takgrinden
• Feste av jekken på panseret
• Montasje av stereoanlegg
• Fabrikkering av midtkonsoll (nesten helg ferdig)
• Div maling
• Rydding og sortering av akkumulert utstyr og ”søppel”
Man lærer så lenge man lever, og det blir ikke kjøpt flere hovedstrømbrytere fra Biltema med det første.. Etter mye hodebry fant vi ut at den var ”konstant av” samme hvilken posisjon bryteren hadde.. hjelp!
Midtkonsollet står nå på stuegulvet og ”tørker”. Forhåpentligvis dekker et par runder med sparkel over det faktum at håndsagen til Vilhelm ikke kan brukes som vinkel, kanskje øyemål hadde vært tingen?
På sponsorsiden har vi halt i land en deal med Glassmester Simon Hogstad her på Kongsberg og de har sagt seg villig til å sette i en ny frontrute! Vi er selvfølgelig evig takknemlige,
Det er fremdeles plass til klistremerker på bilen, og hvis du (du ja!) har et bilbatteri, kokeapparat til gass, 12v kompressor eller zargeskasser ”til overs” så er det bare å ta kontakt på roadtrip-2010@hotmail.com.
I helga lånte vi garasjen, sveiseapparatet og litt andre greier av Vilhelm. Takk skal du ha!
Resultatet ble:
• Jerrykannefeste på takgrinden
• Maling av takgrinden
• Feste av jekken på panseret
• Montasje av stereoanlegg
• Fabrikkering av midtkonsoll (nesten helg ferdig)
• Div maling
• Rydding og sortering av akkumulert utstyr og ”søppel”
Man lærer så lenge man lever, og det blir ikke kjøpt flere hovedstrømbrytere fra Biltema med det første.. Etter mye hodebry fant vi ut at den var ”konstant av” samme hvilken posisjon bryteren hadde.. hjelp!
Midtkonsollet står nå på stuegulvet og ”tørker”. Forhåpentligvis dekker et par runder med sparkel over det faktum at håndsagen til Vilhelm ikke kan brukes som vinkel, kanskje øyemål hadde vært tingen?
På sponsorsiden har vi halt i land en deal med Glassmester Simon Hogstad her på Kongsberg og de har sagt seg villig til å sette i en ny frontrute! Vi er selvfølgelig evig takknemlige,
Abonner på:
Innlegg (Atom)
