Alle mann på plass

Fra Tessaloniki til Istanbul er det ca 600km. Amund skulle lande klokken 1400 lokal tid torsdag så vi hadde et par dager "til overs" før vi måtte hente han. Vi tok turen til Alexsandroupoli, hovedstaden i Evros provinsen, som er provinsen som grenser til Tyrkia. Deretter krysset vi grensen til Tyrkia hvorpå vi fant oss et fabelaktig sted å campe, ved Malkara en liten kjøretur inn i Tyrkia. Den lokale birøkteren som sikkert trodde vi skulle stjele honningen hans ble etterhvert roligere da vi spanderte på han en kopp med te (Cay), men ekspedisjonen har glemt å handle inn sukker så han så bare passe fornøyd ut med resultatet. Den som ikke har prøvd å vente på at vann skal koke i en 12V vannkoker, mens en utålmodig birøkter står å venter, bør styre unna det...

På torsdag var vi klare for å hente Amund på flyplassen, selv om det å skulle kjøre gjennom Istanbul i rushtrafikk ikke er noe man bør glede seg veldig til. Det tok 1,5 time, noe som var raskere enn forventet. Heldigvis er Thomas lommekjent på hovedveiene i Istanbul, så han guidet oss trygt gjennom. De lokale trafikknormene må man venne seg til hvis en vil komme fra det uten uhell. Istabul ble brukt til å gjøre en del innkjøp for den videre turen og vi satte etterhvert kursen mot Izmit, Sancta Barabaras fødested. Legenden vil ha det til at Sancta Barbara ble født i Izmit (tidligere Nicomedia) ca 200 år etter kristus.  For å finne frem til kirken i Izmit måtte vi alliere oss med en lokal tyrker som skulle kjøre foran oss og vise vei. Heldigvis hadde vi blitt vant med trafikken fra Istanbul, ellers ville det hele gått fryktelig galt.

Hvorfor sette opp camp i mørket når man kan kjøre hele natten var det noen som sa på spøk. Som sagt så gjort, vi kjørte fra Izmit, via Ankara til Adana en strekning på ca 920 km i løpet av natten og formiddagen. Veien fra Ankara til Adana var av ymse kvalitet, men baksetesjåføren klare å sove like godt på tross av det. Halvveis fra Ankara til Adana stopper vi for å fylle bensin, og olje. Vi ber om full tank, men når vi ser at det begynner å renne bensin fra bilen vår i store mengder skjønner vi at pumpemannen nok har forsøkt å få mer bensin på tanken enn det er plass til. I fremtiden vil vi passe på at ingen fyller tanken helt opp til tanklokket...

I Adana skal vi forsøke å få en endelig avklaring på visum til Iran og Usbekistan, derfor har vi funnet en kombinert cafe som serverer lunch og har Internett tilgang. Beslutningen er uansett å kjøre på til Iran, videre til Turkmenistan og satse på at det ordner seg for snille gutter... I morgen settes kursen mot øst, til Batman, Van og den Iranske grensen.

Totalt antall km er nå 5009.