Montering etter lakkering, og nye seter

 Nye forseter fra en Chrysler Voyager, ekte amerikansk med armlene. Disse hadde ganske like mål som de originale Toyota setene slik at det var ikke så mye ombyggingen som skulle til for at de skulle passe.
Fordelen er også at setebelte-låsen passer for originalspenna, så man slipper å bytte denne. Ørkenfargen på dekslene matchet jo også perfekt til bilen.

Baksetene er franske, og kommer fra en Laguna. Vi har fjernet den gamle tre-seteren og erstattet baksetet med to separate stoler, dette til fordel for komforten.

Her ble det noe arbeid med sveiseapparatet for å lage nye festebraketter. Hvert sete er nå festet med fire M10 bolter hver, samt at setebeltet er boltet fast med gjennomgående skruer. Vi vil påstå at dette ble hundre ganger bedre enn de originale setene som bare satt med seks M6 bolter tilsammen.

Ekstramonter radiatorvifte. 

Dette 24v helikopteret er neste

 kraftig nok til å skape fremdrift 

Med noen kveldstimer med sveiseapparatet så ble det konstruert en lyktebøyle, ingen offroader uten ekstralys!

Spesialkonstruert aggregatkasse. Her sitter aggregatet fastmonter permanent på taket. Man bare åpner sideluken og drar det igang.
Kassen har også egen eksosluke på baksiden.

Man har uttak av 230v i en stikkontakt på taket eller under baksetet inne i bilen.

To doble 230v uttak.
Den ene fra en 300w 24vdc til 230vac konverter, den andre fra aggregatet på taket som gir 1Kw.

Når vi får på de nye 31x10,5x15 allterrain dekkene så vil dette bildet neste bli komplett.

Lakkering

En ekte ekspedisjonsbil må ha riktig farge, og valget var enkelt, ørkenfarge.
Lakken + herder og tynner fikk vi sponset av Høistad Bildeler på Lillehammer som syntest at prosjektet virket veldig spennende. Resultatet ble veldig bra!

 

Nedpussing, litt rustsveising og klargjøring for lakkering

Thomas og Eskil tok en langhelg i Gausdal, og vi fikk sandblåst overflaterusten, pusset, sparklet og klargjort bilen for lakkering. Den gamle lakken var preget av mange år på veien, og den hadde tydelige fargeskiller flere steder.

 

Takstativ med jerrykanneholder

Under den forrige ekspedisjonen der vi kjørte den gamle pajeroen festet vi bare ting på taket ved hjelp av jekkestropper og tau. Dette ble veldig tungvindt og ganske upraktisk, så denne gangen ville vi satse på en enklere og mer solid løsning. Vi vil denne gangen gå for noen større transportkasser for å slippe å ha ting bare liggende å slenge med en stropp rundt.

Takstativet ble forlenget med 40cm for å dekke hele taket og vi sveiste på festeører for ekstralys både foran og bak. Det er montert fire firkantede langlys fremover samt to bremselys + ryggelys og kjørelys bakover

Med noen meter flatjern og et par timer med sveiseapparatet så tok stativet form. Den nye innretning har plass for fire jerrykanner og kan låses med hengelås. Alt nødvendig ombyggingsmateriell ble sponset av Granlien Ranch.

Hvordan bygge en ekspedisjonsbil, del 1

Vårt utgangspunkt ble denne gangen en meget velkjent og gjennomprøvd offroader, nemlig Toyota Land Cruiser HJ60. Vår bil er en 1983 modell med overraskende lite rust og bare 490 000km på telleren.

 Bilen har fått en fem trinns girkasse, originalt så det levert bare med fire trinns på disse eldre modellene, og maskinen er den solide 2H motoren, en fireliters diesel rekkesekser på hele 105hk.

En ekte offroader må ha riktig bakkeklaring og må kunne bære mye utstyr, derfor ble første steg i prosjektet å få satt på et nytt understell. Hos BGnor AS kjøpte vi et komplett nytt Heavy Duty understell, som i tilegg til å være noe stivere også hever bilen ca to tommer. Det tar en dags tid å bytte understell på en Hj60, og det er viktig at man underveis klarer å beholde roen, være tålmodig og ikke la temperamentet ta overhånd da 29 år gamle foringer og bolter kan sitte meget hardt. Man behøver en boks med rustløser, samt en del tyngre verktøy som slegge og lang latmannsarm for å få skremt løs det gamle understellet. Resultatet så meget bra ut, og bilen står igjen helt rett sammenlignet med de gamle bakfjærene som var veldig slitne.

Prøveturen ble lagt til Øverbygdsvegen siden denne har et svært høyt innslag av telehiv på vinterstid. 60'n trekker velvillig oppover mot Øverbygda, og der som veien flater litt ut så legger jeg inn femtegiret, setter meg tilbake i setet og hviler venstre albue i vinduskarmen. Bilen går som en drøm, og den fireliters sekseren brummer pent på 1400rpm. Jeg holder fint fartsgrensen på 60km/t og cruiser bortover i noe "ulendt terreng". Det føles ikke så fort, men jeg tar raskt igjen en liten lav bil som må holde en mye lavere fart for å opprettholde kjørekomforten på denne type vei. Etter en rolig forbikjøring tar det ikke lange stunden før jeg tar igjen enda en bil, denne gangen en amerikansk SUV som også må bremse litt ned på de stedene der jeg bare gir litt gass. Jeg setter meg godt tilbake i setet, jeg smiler!

FØR:

ETTER: