Krig, fred, politikk, visum og sånn...

I morgen på denne tiden er vi forhåpentligvis i Sverige eller Danmark. Det gleder vi oss stort til!

Situasjonen i Kirgisistan har den siste tiden vært "spent" for å si det mildt. Dette skulle i utgangspunktet ikke være noe problem for The Odd Way Round gjengen ettersom vi ikke skal dit men kjører forbi, men så enkelt er det nok ikke. Ordene "det går ikke" og Usbekistan i samme setning var ikke det vi ville høre, men det var akkurat det våre venner på Visumservice sa i går ettermiddag. Kort fortalt så er det ikke mulig å få utstedt invitasjon og/eller visum til Usbekistan på de ambassadene vi har benyttet i Europa.  Hva betyr dette for oss? 

Plan B ser dagens lys. Plan B går ut på å kjøre rett fra Turkmenistan til Kazakhstan helt nord-vest i Turkmenistan. Dette krever imidlertid at vi får lov til å entre Kaz tidligere enn det vi hadde søkt om, 5 dager for å være presis. Svaret fra ambassaden er at vi må søke om visum på nytt igjen (dette tar 3 uker og er totalt umulig å få til med vår tidsplan).

Plan C blir til i lunchen i dag over en baguett med reker som egentlig ikke var veldig god. Plan C er å kontakte vår kontaktperson i Turkmenistan (den samme som ordner guide til oss) for å se om han kan ordne invitasjon og visum til Usbekistan på ambassanden i Turkmenistan. Han har forøverig ikke hørt at det skal være problemer med å få utstedt dette i Turkmenistan... Høres ut som man kjører ulik praksis på de forskjellige ambassadene. Håpet tennes igjen! Vent litt, hva skjer dersom vi kjører til Turkmenistan og ikke får visum videre derfra? Da sitter vi i saksa og må i værste fall selge bilen der og fly hjem, en situasjon vi ikke kan leve med da vi har blitt alt for glad i bilen vår.

Derfor blir plan C satt på vent, og plan D blir til ut over dagen og kvelden. Den går ut på å få forlenget oppholdet i Turkmenistan med 5 dager slik at vi kan kjøre rett inn i Kaz. Dette får vi endelig svar på i morgen. Vi blir også fortalt at det er greit å forlenge visumet til Iran på hvilken som helst politistasjon i Iran. Flaks :)

Den "endelige" planen er å kombinere plan C og D slik at vi forhåpentligvis får visum til Usb mens vi er i Turkmenistan, men fremdeles kan kjøre rett til Kaz dersom det ikke lar seg løse.

Hva enden på "visa" blir klarer vi forhåpentligvis å finne ut av ila uken vi kjører gjennom Europa, men som med alle turer utenom allfarvei er det en del av opplevelsen å måtte jobbe litt ekstra for å komme seg fra A til B.

På bilen er den siste koppholderen er montert og nå er det bare pakking av bekledning og tjafs som gjenstår. Det sier seg selv at det ikke blir veldig tidlig kveld, særlig ikke når vi sitter her og drikker øl og skriver om våre visumutfordringer istedenfor å pakke :)

Måtte morgendagen bringe gode nyheter.