Tunisia-Algerie-Spania

Ekspedisjonen nådde Tunisia etter 12 timer på Middelhavet fra Palermo. Det er her eventyret for alvor skal starte og håpet om å få sand under dekkene. Vi kan melde om meget bra vær. Dere har sikkert lurt på hvorfor i all verden tre nordmenn fra kalde nord drar til Sahara midt i Juli? Dette spørsmålet har vi også undret litt på…

Republikken Tunisia grenser mot Libya i øst og Algerie i vest. Landets nordligste punkt er Kapp Blance som også er Afrikas nordligste punkt. Tunisia er en tidligere Fransk koloni, hovedspråket er Arabisk, men stort sett alle snakker også fransk.

Landskapet domineres av Atlasfjellene i nord og Sahara ørkenen i sør. Tunisia er kjent for å være et fint turiststed og mange tar turen hit for å oppleve Sahara, men svært få på denne delen av året. Temperaturen ligger på mellom 45-50 grader i skyggen, og faller med mot 25-30 om natten.

Ekspedisjonens ferd over Middelhavet til Afrika gikk stille og rolig for seg, og vi var aldeles ikke alene om å reise hit. Begge bildekkene var fulle av biler og det var mange folk ombord. Selve overfarten tar omtrent 12 timer og det kunne se ut som om de fleste hadde forberedt seg godt på dette. Folk hadde med tepper de la på gulvet som de sov på, de lagde mat og barna løp rundt og lekte.

Vi la til land i Tunis ca kl 2300 på kvelden og når vi omsider fikk kjørt av ferjen så startet en lang kø med diverse papirarbeid og venting. Første steg er å komme seg gjennom passkontrollen, for deretter å kjøre rundt hjørnet og stille seg i en ny kø for det lokale tollvesenet. Det første man gjør er å registrere bilen ved å fylle ut et skjema (på fransk) og få det levert hos riktig skranke. Det er ikke så godt merket eller opplyst hva man skal gjøre, og vi er slettes ikke alene i denne køen så det blir litt hit og dit før vi får stemplet dokumentene. Neste steg er å få en toller til å sjekke bilen for deretter å få tollkortet signert. Det tar litt tid før vi får tak i en toller, og vi åpnet knapt bakluken før han signere og vinker oss videre. Etter litt kjøring finner vi til slutt et hotell der vi tilbringer natten.

Neste etappe går til Douz, et veldig kjent sted for ørkenvandrere og folk som ønsker å oppleve Sahara. Her treffer vi italiener med en Land Cruiser pickup som han har bygd om til campingbil. Han (Riccardo) viser oss noen kart og forteller om mange turer gjennom både Algerie, Libya, Marokko og Tunisia som han har vært på de siste 30 årene. Det er ingen tvil om at vi snakker med en erfaren ørkenfarer. Ifølge Riccardo så er sanden veldig veldig løs i sommermånedene og det er en særdeles dårlig ide å begi seg ut i de store sanddynene.

Vi setter etter hvert kurset for oasen Ksar Ghilane der det om mulig er enda varmere enn i Douz. Når man kjører med vinduet oppe så kjennes det ut som en kraftig varm hårføner utendørs. Der drikkes meget med vann for å si det mildt. Fornuften tilsier at sanddynene rundt Douz bør utforskes med 4-hjuling i stedet for bil og dette kan selvfølgelig leies. Noen timer med kjøring i sanden er en flott opplevelse og man er passe mørbanket når sola går ned.

Disse ATVene viser seg å være usedvanlige solide, og selv om en ruller ned en sanddyne og en annen bråstopper i en grøft bak en kaktus så går de helt tilbake til leiren.

Badebasseng og AC er målet for besøket til Tozeur, som ligger nærmere grensen til Algerie. Vi kjører et par dager med R&R før vi gjør et tappert forsøk på å krysse grensen til Algerie (ved Hazoua). Å komme seg ut av Tunisia går raskt, men inn i Algerie vil de ikke slippe oss, da vi er for langt sør og ikke har guide. Vi smiler til grensevaktene og starter på den 25-30ish mil lange turen til en grensestasjon lenger nord, etter en innsjekk til Tunisia igjen. Heldigvis husket de oss, så det går relativt raskt.

Noen mil fra grensen til Algerie så begynner plutselig bilen å gå dårlig. Vi stopper opp og åpner panseret, kjølevannet renner ut og det er tydeligvis varmt. Noen telefoner til HJ60 ekspertene i Norge så finner vi et hull i den ene vakum-slangen til dieselpumpa – denne repareres med litt tape og vi kan fortsette. Det regnet plutselig også da vi sto parkert – veldig sært, men litt godt.

Andre forsøk på å komme seg inn i Algerie går heldigvis bedre, men tar utrolig lang tid. Etter alle grensepasseringene vi har vært gjennom synes denne å være i særklasse ift tidsbruk. Passene våre havner hele tiden nederst i bunken og de bak skranken sier at de ikke kan engelsk. Timer senere er vi inne i Algerie og har ikke kjørt mer enn 5 km før første checkpoint med bevæpnede soldater kommer. Dette gjentar seg 4 ganger til de 4 milene inn til nærmeste by. Diesel prisen i Tunisia var ganske behagelig, ca 4kr literen, men Algerie slår alle tidligere rekorder, for full tank betalte vi 7 euro.

Om det er mangel på vedlikehold eller uflaks vites ikke men i Algerie så sprenger først en lufttank på bussen som står parkert ved siden av oss (hele baksiden av bussen er rasert). Senere på dagen eksploderer frem-dekket på en lastebil som ligger side ved side med oss på motorveien, vi skvetter til begge gangene.

Med dårlige utsikter til å komme seg sør i landet blir løsningen å ta ferga til Spania for å oppleve temperaturer under 50 grader og god mat og drikke. I skrivende stund er vi i Malaga der vi henter oss inn etter en meget stor biffmiddag i sentrum.

Planen videre er å ta fergen til Marokko og se hva som skjer deretter.