Ekspedisjonen
nådde Tunisia etter 12 timer på Middelhavet fra Palermo. Det er her eventyret
for alvor skal starte og håpet om å få sand under dekkene. Vi kan melde om
meget bra vær. Dere har sikkert lurt på hvorfor i all verden tre nordmenn fra
kalde nord drar til Sahara midt i Juli? Dette spørsmålet har vi også undret
litt på…
Republikken
Tunisia grenser mot Libya i øst og Algerie i vest. Landets nordligste punkt er
Kapp Blance som også er Afrikas nordligste punkt. Tunisia er en tidligere
Fransk koloni, hovedspråket er Arabisk, men stort sett alle snakker også
fransk.
Landskapet
domineres av Atlasfjellene i nord og Sahara ørkenen i sør. Tunisia er kjent for
å være et fint turiststed og mange tar turen hit for å oppleve Sahara, men
svært få på denne delen av året. Temperaturen ligger på mellom 45-50 grader i
skyggen, og faller med mot 25-30 om natten.
Ekspedisjonens
ferd over Middelhavet til Afrika gikk stille og rolig for seg, og vi var
aldeles ikke alene om å reise hit. Begge bildekkene var fulle av biler og det
var mange folk ombord. Selve overfarten tar omtrent 12 timer og det kunne se ut
som om de fleste hadde forberedt seg godt på dette. Folk hadde med tepper de la
på gulvet som de sov på, de lagde mat og barna løp rundt og lekte.
Vi la til
land i Tunis ca kl 2300 på kvelden og når vi omsider fikk kjørt av ferjen så
startet en lang kø med diverse papirarbeid og venting. Første steg er å komme
seg gjennom passkontrollen, for deretter å kjøre rundt hjørnet og stille seg i
en ny kø for det lokale tollvesenet. Det første man gjør er å registrere bilen
ved å fylle ut et skjema (på fransk) og få det levert hos riktig skranke. Det
er ikke så godt merket eller opplyst hva man skal gjøre, og vi er slettes ikke
alene i denne køen så det blir litt hit og dit før vi får stemplet dokumentene.
Neste steg er å få en toller til å sjekke bilen for deretter å få tollkortet
signert. Det tar litt tid før vi får tak i en toller, og vi åpnet knapt
bakluken før han signere og vinker oss videre. Etter litt kjøring finner vi til
slutt et hotell der vi tilbringer natten.
Neste
etappe går til Douz, et veldig kjent sted for ørkenvandrere og folk som ønsker
å oppleve Sahara. Her treffer vi italiener med en Land Cruiser pickup som han
har bygd om til campingbil. Han (Riccardo) viser oss noen kart og forteller om
mange turer gjennom både Algerie, Libya, Marokko og Tunisia som han har vært på
de siste 30 årene. Det er ingen tvil om at vi snakker med en erfaren
ørkenfarer. Ifølge Riccardo så er sanden veldig veldig løs i sommermånedene og
det er en særdeles dårlig ide å begi seg ut i de store sanddynene.
Vi setter
etter hvert kurset for oasen Ksar Ghilane der det om mulig er enda varmere enn
i Douz. Når man kjører med vinduet oppe så kjennes det ut som en kraftig varm
hårføner utendørs. Der drikkes meget med vann for å si det mildt. Fornuften
tilsier at sanddynene rundt Douz bør utforskes med 4-hjuling i stedet for bil og
dette kan selvfølgelig leies. Noen timer med kjøring i sanden er en flott
opplevelse og man er passe mørbanket når sola går ned.
Disse
ATVene viser seg å være usedvanlige solide, og selv om en ruller ned en
sanddyne og en annen bråstopper i en grøft bak en kaktus så går de helt tilbake
til leiren.
Badebasseng
og AC er målet for besøket til Tozeur, som ligger nærmere grensen til Algerie.
Vi kjører et par dager med R&R før vi gjør et tappert forsøk på å krysse
grensen til Algerie (ved Hazoua). Å komme seg ut av Tunisia går raskt, men inn
i Algerie vil de ikke slippe oss, da vi er for langt sør og ikke har guide. Vi
smiler til grensevaktene og starter på den 25-30ish mil lange turen til en
grensestasjon lenger nord, etter en innsjekk til Tunisia igjen. Heldigvis
husket de oss, så det går relativt raskt.
Noen mil
fra grensen til Algerie så begynner plutselig bilen å gå dårlig. Vi stopper opp
og åpner panseret, kjølevannet renner ut og det er tydeligvis varmt. Noen
telefoner til HJ60 ekspertene i Norge så finner vi et hull i den ene
vakum-slangen til dieselpumpa – denne repareres med litt tape og vi kan fortsette.
Det regnet plutselig også da vi sto parkert – veldig sært, men litt godt.
Andre
forsøk på å komme seg inn i Algerie går heldigvis bedre, men tar utrolig lang
tid. Etter alle grensepasseringene vi har vært gjennom synes denne å være i
særklasse ift tidsbruk. Passene våre havner hele tiden nederst i bunken og de
bak skranken sier at de ikke kan engelsk. Timer senere er vi inne i Algerie og
har ikke kjørt mer enn 5 km før første checkpoint med bevæpnede soldater
kommer. Dette gjentar seg 4 ganger til de 4 milene inn til nærmeste by. Diesel
prisen i Tunisia var ganske behagelig, ca 4kr literen, men Algerie slår alle
tidligere rekorder, for full tank betalte vi 7 euro.
Om det er
mangel på vedlikehold eller uflaks vites ikke men i Algerie så sprenger først
en lufttank på bussen som står parkert ved siden av oss (hele baksiden av
bussen er rasert). Senere på dagen eksploderer frem-dekket på en lastebil som
ligger side ved side med oss på motorveien, vi skvetter til begge gangene.
Med dårlige
utsikter til å komme seg sør i landet blir løsningen å ta ferga til Spania for
å oppleve temperaturer under 50 grader og god mat og drikke. I skrivende stund
er vi i Malaga der vi henter oss inn etter en meget stor biffmiddag i sentrum.
Planen
videre er å ta fergen til Marokko og se hva som skjer deretter.
